NRK-Klassisk, 24. April 2009

Nina Krohn

Smektende Butterfly med høy lommetørklefaktor

Den nye CD- innspilling av Puccinis Madama Butterfly med Angela Gheorghiu og Jonas Kaufmann i hovedrollene er blitt en erkeromantisk innspilling med høy lommetørklefaktor. Puccinis opera Madama Butterfly er ute i en ny, påkostet studioinnspilling med sopranen Angela Gheorghiu som den lille japanske heltinnen. Men det er ikke bare en god hovedrolle-prestasjon som gjør dette til en av de bedre Butterfly-innspillingene. Også hennes motspiller, tenoren Jonas Kaufmann innfrir og gir oss et uvanlig nyansert bilde av amerikaneren Pinkerton. Bad Guy Pinkerton-figuren er ingen lett rolle å gi sympatiske trekk. Dette er stykkets virkelige bad guy ; den amerikanske sjøkapteien i tørrdokk i Japan rundt 1900 som inngår kontraktsekteskap med en japanske tenråingsjente . I operaens åpningsbilde viser Kaufmann oss en riktig selvgod og brautende whisky-drikkende amerikaner. Han er sulten på sex som tidsfordriv. Mens den lille Butterfly selv tror fullt og fast på kjærligheten. Gheorghiu får fram det yndige og pikete selv om hun ikker fremstår fullt så ung og sårbar som en kunne ønske. Den rumenske sopranen Angela Gheorghiu (bosatt i Frankrike og gift med tenoren Roberto Alagna) har siden tidlig på 90-tallet vært en av verdens ledende lyrisk-dramatiske sopraner. Hun holder fortsatt koken, selv om hun i et par tidligere innspillinger har trukket sitt naturlige rollefag vel langt. I typiske mezzosopran-roller som Charlotte i Massenets Werther og Bizets Carmen, tøyes strikken til ytterkantene både når det gjelder omfang (dybde) og klangvalør. Men i typiske Puccini-heltinneroller som Butterfly, Mimi og Liù (Turandot), er Gheorghiu helt på hjemmebane med sin varme, lyse klang og svært vakre pianissimo. Mer enn et sex-svin I duetten på selve bryllupsnatten har Pinkerton sin eneste sjanse til å fremstå som noe mer enn et vestlig sex-svin. Kaufmann griper sjansen og synger mykt og varmt. Her opptrer han mer som en likeverdig partner til Butterfly enn som en overgriper. Hans lille tendens til tenor-hulkeknekk i stemmen, blir heldigvis kvalt i fødselen. Topp dirigent Mye av æren for at dette er blitt en innspilling blant markedets beste, har dirigenten Antonio Pappano og det italienske Santa Cecilia-orkestret. Roma-filharmonien om du vil. Engelske Pappano er en av dagens helt store operadirigenter, også med en fortid som musikksjef ved Den norske Opera tidlig på 90-tallet. Pappano understreker det følelsesladete i Puccinis musikk, og vi er jo her farlig nær et skikkelig et melodrama. Orkestret føres med bred pensel med særlig vekt på smektende strykere samtidig som Pappano har et skarpt blikk for lekre orkesterdetaljer slik at det ikke bare blir en eneste stor grøt. For lite med ett lommetørkle Dette er en opera som i utgangspunktet appellerer til tåregangene, og med denne erkeromantiske utgaven er det bare å ta fram lommetørklet. Nei, en hel pakke Kleneex må til når den troskyldige Butterfly-Gheorghiu synger om helten som en vakker dag vil komme tilbake henne, mens vi vet at det gjør han ikke. Da er det så trist at det nesten ikke er til å holde ut...